Slik vandret kongekrabben inn til Kirkenes

Krabben du drar opp av fjorden ved Kirkenes, er et stillehavsdyr som kom hit gjennom et sovjetisk eksperiment. Historien forklarer hvorfor Norge fisker den hardt, hvorfor biologer følger med på den og hvorfor den endte som turistmåltid. Her får du krabben selv, fra den første utsettingen til teinen.

En stillehavskrabbe i arktiske Norge

Kongekrabben, Paralithodes camtschaticus, hører egentlig ikke hjemme i Norge. Den kommer fra det nordlige Stillehavet, langs kystene fra Kamtsjatka over til Alaska, der den lenge har vært fisket for beina sine.

Likevel er krabben i en teine under en kai i Kirkenes den samme stillehavsarten. Den kom til fjordene i Øst-Finnmark gjennom en bevisst menneskelig plan, ikke ved å drive over et hav.

En safarideltaker med hjelm holder opp en kongekrabbe på den islagte fjorden ved Kirkenes

Satt ut ved Murmansk på 1960-tallet

På 1960-tallet satte sovjetiske forskere ut kongekrabber i Murmansk-området, på kysten av Barentshavet øst for norskegrensen. Målet var et nytt og verdifullt fiskeri i farvann som aldri hadde hatt slike krabber.

Krabbene slo seg ned og formerte seg. I tiårene som fulgte spredte de seg vestover langs kysten, og norske fiskere begynte å finne dem i garna utenfor Øst-Finnmark.

Kirkenes ligger noen få kilometer fra russegrensen, ved Bøkfjorden, en arm av Varangerfjorden. Dermed lå byen midt i løypa for krabbens langsomme marsj vestover, og slik ble et sovjetisk prosjekt til en norsk middag.

Hvorfor biologer er bekymret

Kongekrabben spiser nesten alt den finner på havbunnen. I det kalde vannet i Barentshavet har den vokst til en stor bestand, og få stedegne dyr klarer å ta en fullvoksen krabbe.

Det er skoleeksempelet på en fremmed art. Forskere er bekymret for hva det kraftige beitet gjør med livet på havbunnen, og den bekymringen preger hvordan Norge behandler dyret.

Safarien havner derfor i en uvanlig posisjon. Du er med på å høste et dyr biologene gjerne skulle sett færre av, og føler du deg ille til mote ved å spise noe du nettopp så komme opp av vannet, kan den bakgrunnen hjelpe.

To regelsett for én krabbe

Norge forvalter kongekrabben på to grove måter, avhengig av hvor den lever. I øst, rundt Varangerfjorden, behandler et regulert fiske med kvoter krabben som en ressurs som skal tas vare på.

Lenger vest snus tilnærmingen. Der er fisket stort sett fritt, med mål om å bremse spredningen nedover norskekysten. Detaljene endres fra tid til annen, så les dette som det store bildet og ikke som et regelverk.

For en besøkende er den praktiske følgen enkel. Safarien i Kirkenes foregår i det forvaltede området i øst, og operatøren, Snow Resort Kirkenes, setter ut teinene i fjorden før hver tur.

Ti bein og én større klo

Når guiden holder opp en krabbe, kan du telle selv. Den har seks lange gangbein og to klør, og den ene kloa er tydelig større enn den andre.

Et lite ekstra beinpar ligger som regel gjemt under bakkanten av skallet. Derfor står det ti bein i bøkene, mens du stort sett ser åtte.

Store krabber kan måle godt over en meter fra beinspiss til beinspiss og veie opptil rundt 10 kg. De fleste krabbene i en teine er mindre, og ingen guide kan love deg en kjempe.

Skallet er tykt og dekket av pigger. Vottene i operatørens utstyr hjelper når du holder en krabbe til et bilde, noe begge turene har med.

Fra plageånd til restauranttallerken

Kjøttet i kongekrabbebeina er søtt og fast og selges til høye priser verden over. Dermed ble krabben en eksportnæring for fiskerne i Øst-Finnmark og etter hvert en grunn for reisende til å dra nordover.

Turismen ga det samme dyret en ny rolle. I stedet for å bestille krabbebein på restaurant drar du ut til teinene og ser dem komme opp. Krabben kokes på nordnorsk vis og spises etterpå.

Guiden vår om krabbemåltidet og hvor mye du får forteller hva som havner på tallerkenen og hvordan beina serveres.

Se teinene komme opp av fjorden

Sommerturen med RIB trekker krabbeteinene fra en åpen båt og ender med fangsten i et naust på den andre siden av fjorden. Anmelderne på Viator gir den 5,0 (50 anmeldelser), de på GetYourGuide 4,8 (34).

Møtet med krabben på safari

Om sommeren møter du krabben på dekket av en RIB, når teinene kommer opp fra dypt vann. Sommersafarien med RIB fra ~252 € stopper også ved lokale fiskebåter, der guiden forklarer kongekrabbefisket side om side med tradisjonelt fiske.

Om vinteren kommer teinene opp gjennom et hull i fjordisen. Vintersafarien på isen fra ~334 € når dem med slede bak en snøscooter, og guiden forteller om krabbens biologi og historie ute på isen.

Uansett er hver krabbe du drar opp, på vei til gryta. Regn med en fisketur som ender med lunsj, ikke en naturtur.

Guiden om RIB-turen fra kai til tallerken og den om isturen med sledeturen viser hvordan hver dag forløper. Fortsatt i tvil? Båt eller is setter dem side om side, og guiden vår om tidspunkt forteller når hver av dem går.

Klo for klo

Spørsmål om krabben

Er kongekrabben norsk?

Nei. Kongekrabben kommer fra det nordlige Stillehavet. Sovjetiske forskere satte den ut ved Murmansk på 1960-tallet, og den spredte seg vestover til norske farvann i tiårene etterpå.

Er kongekrabben en fremmed art?

Den beskrives vanligvis slik. Den spiser nesten alt på havbunnen, og få stedegne dyr kan ta en voksen krabbe, og derfor tillater Norge stort sett fritt fiske i vest for å bremse spredningen.

Hvor store blir kongekrabber?

De største kan måle over en meter med utstrakte bein og veie rundt 10 kg. De fleste krabbene i en safariteine er mindre enn det.

Får jeg holde en levende kongekrabbe?

Begge safariene i Kirkenes har bilder med fangsten, og gjestene poserer ofte med en krabbe i hendene. Vottene i operatørens utstyr hjelper mot det piggete skallet.

Blir krabbene fra safarien avlivet til måltidet?

Ja. Krabbene fra teinene kokes og serveres på slutten av turen. Det er en fisketur med måltid, ikke dyresafari.